Skrevet av: Helene Constantine Frederikke Nicoline Stang
Det er så meget mye jeg ønsker å dele med mennesker jeg til stadighet møter på. Spesielt ønsker jeg at alle kan få oppleve friheten ved å være i elementene og bruke tid i naturen. Det å kunne klare å leve i øyeblikket, og fokusere på sine egne prosesser, og samtidig få en pause og pusterom fra alt mas og jag.
Det evige jag om å prestere og presse deg selv inn i en rolle som gjør det vanskelig for deg å være ærlig med deg selv. Alle har kapasitet til å omfavne seg selv og det man er, selv om man ikke er opplært til det. Og det er helt klart enklere sagt en gjort, men om man planter et frø i sinnet om at man ønsker å skape mer harmoni med omgivelsene og seg selv, så er det ofte mer en hva de fleste klarer. Mitt ønske om å hjelpe andre er et tveegget sverd - fordi å hjelpe seg selv er en helt egen oppgave og vei man må ta selv. Derfor er det også viktig å huske at alle man møter på sin vei også er bare en del av en stor prosess som du alltid går gjennom alene - og som ingen andre kan gå for deg eller med deg.
Lettest for meg ble det å gå ut i naturen og søke roen blant furu og bjørk, fuglesang og fossefall. Det er veldig ekte og det handler i øyeblikket hele tiden. Å være på tur i skogen har gitt meg så utrolig mye mer en hva jeg noen gang hadde forestilt meg.
Naturen vet nemlig ikke om noe annet en livets sykluser - liv og død, i perfekt harmoni. Naturen ble ikke til for oss, men vi ble til ut av den. Vi er et "symptom" eller et resultat om du vil, - av naturen. Ergo har min egen erfaring blitt at det er også der jeg kunne finne harmonien jeg trengte inni meg. Å kunne høste av naturen og kjenne hvordan kroppen elsker hele prosessen var banebrytende for meg som har vokst opp i byen. I en asfaltjungel.
Det var viktig for meg å ikke starte med for mye, for jeg vet med meg selv at om jeg biter over mer en hva jeg klarer så vil tilbakefallet være veldig sårt og jeg vil føle at jeg ikke "lyktes" i noe. Altså, det å bli kjent med spiselige ville vekster. Det var ikke noe poeng i å prøve å lære seg alt spiselig på en sommer. Det er så mye og det er så omfattende, at bare det å starte for meg, så jeg på som noe veldig tøft. Jeg kunne på en måte gå ut av "meg selv" og beundre hva jeg gjorde, og at jeg turte å sette energien min så sterkt inn i det. Jeg kunne også på en måte føle at kroppen min elsket hva jeg gjorde, og den ville ha mer og mer og mer. Å høste ville vekster er noe våre forfedre har gjort siden menneskene startet sin reise, og de plantene som vi ofte trenger følger snodig nok også etter oss.
Du har sikkert erfaring med flere. Vi har møtt dem i hele barndommen, og vi har kanskje også plukket opp noe informasjon om dem som små. Groblad, som er godt for sår. Brennesle, som brenner. Løvetann, som har melk og kan hjelpe mot brenneslens stikk. Bare å konsentrere seg en hel sommer om enten bare én av disse, eller alle tre - er utrolig bra for Hele deg. Først og fremst, når du bare bruker én vill vekst over lengre tid, vil du også kunne merke mye lettere hva som faktisk skjer inni kroppen. Alt er individuelt, men jeg har tenker alltid at "less is more". Og selv plukket jeg meg ut noen vekster jeg ville fokusere ekstra på:
Løvetann, Brennesle, Groblad, Vassarve og Chaga.
Ved hver frie anledning dro jeg ut i skogen og tok med meg poser som jeg kunne høste forskjellige ting i. Jeg kjøpte urtebøker, og leste masse på nettet om alle sammen. Sugde til meg all den informasjonen jeg kunne, parallelt med at jeg kjente effekten i kroppen.
Løvetann er en nydelig vekst som kan brukes uendelig. Jeg bruker bladene i salat, eller lager en pesto av dem, koker stenglene som "pasta", steker blomstene i smør, eller har de rå i salat, og bruker roten (på høsten) som en rotgrønnsak eller så tørker jeg den og brenner den i ovnen og maler om slik at det blir "kaffe".
Brennesle er en av mine favoritter, fordi hun er så stappfull av næring at det er nesten ikke til å tro - så mye C vitamin! Hun er en kraftig dame! Jeg bruker de nye skuddene som spinat - steker det, eller forveller til vinteren, lager chips i ovnen, eller suppe og puree. Når hun blir eldre, og større er hun fortsatt fin å lage te på, eller lage låg som er en vidunderlig hårkur. Når hun får frø kan disse også høstes og tørkes, og de har visstnok adaptogene effekter. Roten hennes kan også legges på sprit, og du får en tinktur god mot blant annet symptomer knyttet til vanskelig urinering (forstørret prostata).
Hvis Groblad er bra å tå på sår - da må den vel være helt magisk å spise? Helbreder fra innsiden og ut! Den er kjempegod i salat, også i pesto. Plukk helst stå til mellomstore blader. Den er supergod for alt som foregår på innsiden av kroppen, den er virkelig et helt ekte gro-blad! Den er også superfin å legge på sprit, for tinktur. Tinkturen er like fin invortes som utvortes.
Chaga er skogens Konge og ikke like lett å finne, men jeg elsker å ha en "mission" når jeg ute i skogen. Og om jeg ikke finner noe, så er jeg fortsatt veldig glad for å ha fått en deilig tur ut! Chaga vokser oftest på bjørk som står ved vann, - og jeg har funnet masse. Det er masse Chaga i Norge, men man må kanskje være litt tålmodig om man vil gi seg ut på jakt etter Chaga. Før eller senere dukker det opp.
Fordelene ved Chaga er så mye at det er vanskelig å bestemme helt hva man skal konsentrere seg om. Men jeg ønsker alle mennesker å kunne drikke Chaga. Det er utrolig potent medisin. Spesielt for oss nordboere er den gunstig. (PS. Høsting av Chaga må skje på en bærekraftig måte. Det er en saktevoksende sopp, og det er viktig at man ikke "utdrydder" den der den er. Jeg har tommelfingerregel på at når jeg høster, høster jeg alltid bare 30-40% av soppen og lar derfor litt over halvparten stå igjen slik at den kan vokse seg stor igjen. Små Chagaer høster jeg ikke, men kan heller komme tilbake til om noen år.)
Å høste av den Ville natur føles ekte og meningsfullt. For meg har det vært den aller beste medisin som faller kroppen veldig naturlig. Det føles ut som jeg hedrer mine forfedre, og går i dere spor - på min egne måte.
Legg igjen en kommentar