Blogg

GJESTEBLOGG: Vakker med kollagen

GJESTEBLOGG: Vakker med kollagen

Skrevet av: Signy Skåre - ernæringsterapeut og fagansvarlig for studiene Naturlig hudhelse og Helsekostveileder ved Tunsberg Medisinske Skole.

Vakker med kollagen

Kollagen er i vinden som aldri før, og det hevdes å gjøre fordøyelsen glad, skjelettet sterkt og huden strålende vakker. Men er det faktisk sant at et tilskudd kan fjerne rynker, cellulitter og strekkmerker?

Kollagen er den gruppen proteiner vi har mest av i kroppen og utgjør ca. 25 % av totalmassen. Vi finner kollagen i muskler, knokler, brusk, hud, blodårer, fordøyelsessystemet og sener. Det bidrar til å gi huden styrke og elastisitet, samt med erstatning av døde hudceller. Kollagen fungerer også, enkelt forklart, som et slags ”lim” som holder kroppen sammen (1).

Det finnes faktisk 16 ulike typer kollagen i menneskekroppen, men mellom 80 og 90 % av kollagenet består av type 1, 2 og 3. Type 1 utgjør nesten 90 % av det totale innholdet (2).

- Type 1: Blir regnet som det sterkeste av kollagentypene i menneskekroppen. Vi finner type 1 i sener, ligamenter, huden, fordøyelsessystemet og skjelettet. Det er viktig for sårheling, for hudens strekkfasthet og elastiske egenskaper, og for å holde vev sammen.

- Type 2: Dette er hovedkomponenten i brusk, som finnes i bindevev. Leddhelsen vår er avhengig av brusk. Det er derfor kollagentilskudd er gunstig som forebygging av aldersrelatert leddsmerte og av ulike artrittsymptomer.

- Type 3: Dette er hovedkomponenten i den ekstracellulære matriksen, som er et viktig strukturdannende element i vevene våre. Type 3 blir som regel funnet sammen med type 1 og bidrar til hudens elastisitet og fasthet. Det danner også blodårer og vev i hjertet.

Kroppens naturlige kollagenproduksjon synker med alderen. Det er denne prosessen som er årsaken til aldringstegn som rynker, slapp hud og leddsmerter. Livsstilsfaktorer, som et kosthold rikt på sukker, sigarettrøyking, overforbruk av alkohol og for mye soleksponering, bidrar også til å redusere kroppens kollagennivå. Men med økt kollageninntak, kan disse symptomene og plagene både forebygges og reverseres.

Anti-age

Det er gjort flere studier på kollagen og hud. En dobbelblindet placebo-kontrollert studie (gullstandarden innenfor forskning) fra 2014 undersøkte de antialdrende egenskapene til kollagen. Den fant at 2,5-5 gram kollagen brukt én gang daglig i åtte uker, av kvinner i alderen 35-55 år, signifikant bedret hudens elastisitet og væskebalanse, og gjorde huden mindre tørr og ru. Alt dette uten bivirkninger (3).

Cellulittbehandling

Kollagen kan også bidra til å redusere cellulitter. Når huden mister sin elastisitet som et resultat av redusert kollagen, oppstår dessverre flere synlige cellulitter. Fordi huden nå er tynnere, blir cellulittene enda tydeligere – det er ikke lenger mulig å skjule hva som skjer under overflaten. Dette kan heldigvis forebygges ved å innta kollagen daglig.

En randomisert placebo-kontrollert dobbeltblindet studie fra 2015 undersøkte hvor effektivt det var å innta kollagenpeptider på moderat cellulitt. 105 kvinner i alderen 24-50 år, som inntok 2,5 gram kollagen daglig, reduserte signifikant graden av cellulitt. Etter 6 mnd så man en klar forbedring i huden, og resultatet var mest imponerende hos overvektige kvinner (4).

Reduserer strekkmerker

I tillegg kan kollagen være nyttig i forebygging og muligens reversering av strekkmerker. Strekkmerker oppstår fordi lærhuden, som er veldig rik på kollagen, revner. Sjansen for at huden overstrekkes er størst ved graviditet, rask vektoppgang (overvekt og vektløfting) og rask vekst i ungdomsårene. Ved vektnedgang blir strekkmerker mer synlige fordi det ekstra fettet eller økningen i muskelen har strukket huden så lenge.

Hormonforandringer kan bidra til utviklingen av strekkmerker. Vi kan ta puberteten som et eksempel. I puberteten øker kroppens produksjon av steroidhormoner for å støtte kroppsveksten, og disse forhindrer lærhuden (som er rik på kollagen) fra å produsere høye nok nivåer med kollagen- og elastinfibre, som igjen er viktige for hudens elastisitet.

Et annet eksempel er økte nivåer av kortison i kroppen grunnet steroidbehandling eller sykdom i binyrene. Dette kan føre til strekkmerker fordi kortison reduserer hudens evne til å strekkes samt tørker den ut, noe som gjør strekkmerkene mer framtredende.

Fordi tap av kollagen ofte resulterer i strekkmerker, er det sannsynlig at kollagenrik mat eller tilskudd kan hjelpe til med å redusere risikoen for å få strekkmerker, i tillegg til å minske de som allerede er der (5).

Styrker negler, hår og tenner

Sist, men ikke minst, er kollagen også byggemateriale for negler, hår og tenner. Å innta kollagen daglig kan bidra til å holde tenner og negler sterke samt forhindre, og muligens også reversere, tegn på hårtap (6).

 

Hva med hudpleieprodukter?

Kollagen tilsettes ofte i hudkremer som lover gull og grønne skoger, men dessverre er som regel molekylene i disse topikale produktene for store til at de faktisk absorberes av huden. Det er derfor mye mer nyttig å forbedre huden fra innsiden og ut.

De enkleste måtene å øke kollageninntaket på er å:

- Lage ekte kraft kokt på bein fra fisk, fugl eller storfe. Bein er rike på kollagen og når de kokes, brytes kollagenet ned og man får en gelatinrik kraft som kan brukes i gryter, supper og sauser, eller drikkes som den er.

- Ta tilskudd av kollagen, helst hydrolysat. At kollagenet er hydrolysert, vil si at det allerede er brutt ned til en mer lettfordøyelig og anvendelig form for kroppen (7).

- Spiste gelatinrik mat, som beinkraft, eller lage gelatingodis av økologisk gelatinpulver. Gelatin er nedbrutt kollagen.

- Bruke proteinpulver basert på beinkraft i oppskrifter. Dette er ikke så populært i Norge ennå, men i USA brukes det mye i paleo-miljøet.

Kollagentilskudd

Kollagentilskudd er den enkleste måten å få i seg mer kollagen på. Hydrolysert kollagen kommer som regel i pulverform, smaker nøytralt (dersom ikke smak er tilsatt) og løser seg opp i både varm og kald mat og drikke. Det kan brukes på samme måte som et vanlig proteinpulver, og tilsettes i smoothie, kaffe, bakverk, grøt, supper osv. Det er svært anvendelig.

Kollagenpulver er gjerne basert på enten storfe, kylling eller fisk. Storfekollagen består hovedsakelig av type 1 og 3 kollagen, mens kyllingkollagen hovedsakelig består av type 2, som er den beste typen for å bygge brusk.

Kollagen utvunnet fra fisk er den kollagentypen som er lettest å absorbere, og absorberes faktisk 1,5 ganger mer effektivt enn annet kollagen! Fiskekollagen tilfører hovedsakelig kollagen type 1, som vi har aller mest av i kroppen, og er derfor nyttig for hud, ledd, vitale organer, blodårer, fordøyelsen og skjelettet (7).

 

En helhetlig tilnærming er nødvendig

Høres alt dette for godt ut til å være sant? Det er faktisk ikke det. Men for å kunne utnytte kollagenet maksimalt, det vil si absorbere, danne og bruke det i kroppen, er vi avhengige av flere næringsstoffer, som C-vitamin, mangan, kopper og prolin (7). Det er også viktig å poengtere at huden trenger flere næringsstoffer for å holde seg ung og vakker. I tillegg er en rekke livsstilsfaktorer avgjørende, samt det vi smører på og renser huden med.

Dersom du ønsker å lære mer om dette, anbefales studiet Naturlig hudhelse ved Tunsberg Medisinske Skole. Det tar for seg mat og kosttilskudd for huden, naturlig behandling av hudsykdommer, naturlig og hjemmelaget hudpleie og en epigenetisk tilnærming til anti-aging.

 

Kilder

1. https://sml.snl.no/kollagen

2. https://en.wikipedia.org/wiki/Collagen#cite_note-8

3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23949208

4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4685482/

5. https://draxe.com/how-to-get-rid-of-stretch-marks/

6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25989472 7. https://draxe.com/what-is-collagen/

GJESTEBLOGG: Harvesting your Soul

GJESTEBLOGG: Harvesting your Soul

 Skrevet av: Helene Constantine Frederikke Nicoline Stang 

Det er så meget mye jeg ønsker å dele med mennesker jeg til stadighet møter på. Spesielt ønsker jeg at alle kan få oppleve friheten ved å være i elementene og bruke tid i naturen. Det å kunne klare å leve i øyeblikket, og fokusere på sine egne prosesser, og samtidig få en pause og pusterom fra alt mas og jag. 

Det evige jag om å prestere og presse deg selv inn i en rolle som gjør det vanskelig for deg å være ærlig med deg selv. Alle har kapasitet til å omfavne seg selv og det man er, selv om man ikke er opplært til det. Og det er helt klart enklere sagt en gjort, men om man planter et frø i sinnet om at man ønsker å skape mer harmoni med omgivelsene og seg selv, så er det ofte mer en hva de fleste klarer. Mitt ønske om å hjelpe andre er et tveegget sverd - fordi å hjelpe seg selv er en helt egen oppgave og vei man må ta selv. Derfor er det også viktig å huske at alle man møter på sin vei også er bare en del av en stor prosess som du alltid går gjennom alene - og som ingen andre kan gå for deg eller med deg. 

 

Lettest for meg ble det å gå ut i naturen og søke roen blant furu og bjørk, fuglesang og fossefall. Det er veldig ekte og det handler i øyeblikket hele tiden. Å være på tur i skogen har gitt meg så utrolig mye mer en hva jeg noen gang hadde forestilt meg. 

Naturen vet nemlig ikke om noe annet en livets sykluser - liv og død, i perfekt harmoni. Naturen ble ikke til for oss, men vi ble til ut av den. Vi er et "symptom" eller et resultat om du vil, - av naturen. Ergo har min egen erfaring blitt at det er også der jeg kunne finne harmonien jeg trengte inni meg. Å kunne høste av naturen og kjenne hvordan kroppen elsker hele prosessen var banebrytende for meg som har vokst opp i byen. I en asfaltjungel. 

Det var viktig for meg å ikke starte med for mye, for jeg vet med meg selv at om jeg biter over mer en hva jeg klarer så vil tilbakefallet være veldig sårt og jeg vil føle at jeg ikke "lyktes" i noe. Altså, det å bli kjent med spiselige ville vekster. Det var ikke noe poeng i å prøve å lære seg alt spiselig på en sommer. Det er så mye og det er så omfattende, at bare det å starte for meg, så jeg på som noe veldig tøft. Jeg kunne på en måte gå ut av "meg selv" og beundre hva jeg gjorde, og at jeg turte å sette energien min så sterkt inn i det. Jeg kunne også på en måte føle at kroppen min elsket hva jeg gjorde, og den ville ha mer og mer og mer. Å høste ville vekster er noe våre forfedre har gjort siden menneskene startet sin reise, og de plantene som vi ofte trenger følger snodig nok også etter oss. 

Du har sikkert erfaring med flere. Vi har møtt dem i hele barndommen, og vi har kanskje også plukket opp noe informasjon om dem som små. Groblad, som er godt for sår. Brennesle, som brenner. Løvetann, som har melk og kan hjelpe mot brenneslens stikk. Bare å konsentrere seg en hel sommer om enten bare én av disse, eller alle tre - er utrolig bra for Hele deg. Først og fremst, når du bare bruker én vill vekst over lengre tid, vil du også kunne merke mye lettere hva som faktisk skjer inni kroppen. Alt er individuelt, men jeg har tenker alltid at "less is more". Og selv plukket jeg meg ut noen vekster jeg ville fokusere ekstra på: 

Løvetann, Brennesle, Groblad, Vassarve og Chaga. 

 

 

Ved hver frie anledning dro jeg ut i skogen og tok med meg poser som jeg kunne høste forskjellige ting i. Jeg kjøpte urtebøker, og leste masse på nettet om alle sammen. Sugde til meg all den informasjonen jeg kunne, parallelt med at jeg kjente effekten i kroppen. 

Løvetann er en nydelig vekst som kan brukes uendelig. Jeg bruker bladene i salat, eller lager en pesto av dem, koker stenglene som "pasta", steker blomstene i smør, eller har de rå i salat, og bruker roten (på høsten) som en rotgrønnsak eller så tørker jeg den og brenner den i ovnen og maler om slik at det blir "kaffe". 

Brennesle er en av mine favoritter, fordi hun er så stappfull av næring at det er nesten ikke til å tro - så mye C vitamin! Hun er en kraftig dame! Jeg bruker de nye skuddene som spinat - steker det, eller forveller til vinteren, lager chips i ovnen, eller suppe og puree. Når hun blir eldre, og større er hun fortsatt fin å lage te på, eller lage låg som er en vidunderlig hårkur. Når hun får frø kan disse også høstes og tørkes, og de har visstnok adaptogene effekter. Roten hennes kan også legges på sprit, og du får en tinktur god mot blant annet symptomer knyttet til vanskelig urinering (forstørret prostata). 

Hvis Groblad er bra å tå på sår - da må den vel være helt magisk å spise? Helbreder fra innsiden og ut! Den er kjempegod i salat, også i pesto. Plukk helst stå til mellomstore blader. Den er supergod for alt som foregår på innsiden av kroppen, den er virkelig et helt ekte gro-blad! Den er også superfin å legge på sprit, for tinktur. Tinkturen er like fin invortes som utvortes. 

Chaga er skogens Konge og ikke like lett å finne, men jeg elsker å ha en "mission" når jeg ute i skogen. Og om jeg ikke finner noe, så er jeg fortsatt veldig glad for å ha fått en deilig tur ut! Chaga vokser oftest på bjørk som står ved vann, - og jeg har funnet masse. Det er masse Chaga i Norge, men man må kanskje være litt tålmodig om man vil gi seg ut på jakt etter Chaga. Før eller senere dukker det opp.

Fordelene ved Chaga er så mye at det er vanskelig å bestemme helt hva man skal konsentrere seg om. Men jeg ønsker alle mennesker å kunne drikke Chaga. Det er utrolig potent medisin. Spesielt for oss nordboere er den gunstig. (PS. Høsting av Chaga må skje på en bærekraftig måte. Det er en saktevoksende sopp, og det er viktig at man ikke "utdrydder" den der den er. Jeg har tommelfingerregel på at når jeg høster, høster jeg alltid bare 30-40% av soppen og lar derfor litt over halvparten stå igjen slik at den kan vokse seg stor igjen. Små Chagaer høster jeg ikke, men kan heller komme tilbake til om noen år.) 

Å høste av den Ville natur føles ekte og meningsfullt. For meg har det vært den aller beste medisin som faller kroppen veldig naturlig. Det føles ut som jeg hedrer mine forfedre, og går i dere spor - på min egne måte. 

GJESTEBLOGG: Det fjerde trimester - når spedbarnet egentlig trenger en livmor

GJESTEBLOGG: Det fjerde trimester - når spedbarnet egentlig trenger en livmor

Skrevet av:

Maria Bakkeid,

Privat helsesøster,

www.lillemini.com

 

Nyfødte er fantastiske vesener:

De har evne til å feste blikket på mamma og pappa - riktignok for en kort stund.

De har evne til å snu hodet mot mammas stemme om hun snakker til babyen fra den ene siden - og har tålmodighet til å vente litt...

Like etter fødsel har de evnen til å krabbe oppover mammas mage og finne frem til brystet - dersom de blir gitt nok tid og får litt støtte.

De har evne til å følge en rød ball med blikket 180 grader - om de er våkne, oppmerksomme og har ro i kroppen.

De har evne til å suge, lage vakuum, puste og svelge omtrent med en gang de er født.

Noen av dem har til og med evnen til å krølle seg sammen som en liten ball, lukke øynene, stenge verden ute og få nok ro og søvn til å takle denne store, bråkete, grenseløse og bråkete verden som de plutselig må forholde seg til i det de blir født.

De fleste har imidlertid behov for en litt myk overgang fra mammas varme, gyngende, tette, trange, trygge mage.

Teorien om "Det fjerde trimester", som blir mer og mer vanlig å benytte både i ulike fagmiljøer og blant foreldre, går ut på at vi mennesker egentlig hadde hatt godt av tre måneder til i mammas mage. Idet vi mennesker blir født er vi nemlig nokså umodne:

Vi har begrenset evne til oppnå kontakt med verden.

Vi har begrensede evner til å regulere kroppstemperatur og våre stressnivåer.

Motorikken vår kjennetegnes av mye kaotiske bevegelser og refleksbevegelser.

Men fordi vi mennesker har en så stor hjerne, så må vi bli født etter ca 40 uker, rett og slett for at dette store hodet vårt skal kunne klare å passere fødselskanalen.

(foto: Catherine Schultz Photography)

En nyfødt kalv reiser seg og står på beina 1 time etter fødsel, finner frem til kuas jur og løper snart rundt. Hvis vi imidlertid legger et nyfødt barn ned på et stellebord vil vi ofte se at:

Hun slår ut med armene (noe som kalles moro-refleksen eller “startles”).

Hun vipper fra side til side, hun skjelver kanskje litt, og puster litt ujevnt og hurtig.

Hun kan få endringer i hudfargen som indikerer stress.

Armene og beina beveger seg noe hakkete og kaotisk, hun strever med å fokusere blikket.

Hun trenger hjelp og støtte fra foreldrene sine for å finne roen.

Nå har menneskebarnet et helt annet potensiale for utvikling enn den spretne kalven, men helt i starten er hun helt og holdent avhengig av å få hjelp til absolutt alt.

Overgangen fra mammas trygge mage til verden utenfor, kan for mange nyfødte oppleves brå og brutal, og de strever med å finne roen. Et spedbarn som ikke kjenner seg trygg vil raskt bli urolig og naturlig nok begynne å gråte.

Men hvis vi forsøker å etterligne noe av den tilværelsen barnet var vant til på slutten av svangerskapet vil vi kunne oppleve at den nyfødte roer seg, slapper av i kroppen og kjenner seg trygg.

Denne etterligningen kan vi ofte gjøre med bare noen små grep, og mange foreldre gjør mye av dette automatisk, uten å egentlig kanskje tenke over hvorfor de gjør det.

Det å ligge på ryggen på et flatt underlag kan være enormt utfordrende for et nyfødt spedbarn. Mange nyfødte har rett og slett ikke balanse og stabilitet i kroppen til å takle det. Vi kan tenke oss at det er som om vi skulle ligget på ryggen på en smal balansebom: Det ville vært enormt anstrengende, og i alle fall ikke et sted hvor det var spesielt lett å finne roen og sovne. Men hva får vi beskjed om på sykehuset idet babyen er født? Jo; barnet ditt må sove på ryggen. Allerede her begynner det å bli vanskelig for noen søte små…

Så hva gjør vi da? Når babyen gir uttrykk for at hun bare vil være tett inntil mamma eller pappa? De fleste vil gjøre det eneste riktige:

Holde babyen mye tett inntil seg,
la henne sove på brystet,
i fanget, i armkroken,
i bæresjalet, hud mot hud.
Masse.

Allerede på 80-tallet begynte man i Bogota, i mangel på kuvøser, å eksperimentere med såkalt “kenguruomsorg”, altså mye hud-mot-hud-kontakt mellom foreldre og premature nyfødte. Resultatene vekket oppsikt; babyene vokste bedre, de holdt jevnere kroppstemperatur, de utviklet seg bedre nevrologisk, foreldrene knyttet seg raskere til babyene sine… Nå er kenguruomsorg normen i prematuravdelinger over hele verden. Massiv forskning dokumenterer effektene.

Men hva med de fullbårne barna? Her henger vi litt etter vi i den vestlige verden... Fortsatt putter vi nyfødte babyer i rullende plastbokser på hjul på sykehuset. Selvsagt trenger vi sengen! Men nyere erfaringer på barselavdelinger peker mot at mye hud-mot-hud-kontakt har tilsvarende effekt hos de fullbårne barna som hos de premature. De siste årene har fler og fler sykehus også her i Norge gjort noen grep! De har innført bæretuber på barselavdelingene. Så får man en slags utenpå-magen-livmor. Erfaringene fra jordmødre og foreldre er så langt veldig gode.

(foto: KAM Care Design)

Men hva så når vi må legge babyen ned om natten? Når mamma og pappa selv skal sove? Da føles plastboksen ofte uendelig stor og grenseløs for den lille kroppen. Også her kan vi med noen enkle grep gjøre tilværelsen i sengen litt mer “livmor-aktig”:

Vi kan svøpe, slik at armene ligger trygt og tett inntil kroppen og moro-refleksen hemmes.

Vi kan legge sammenrullede håndklær tett rundt den lille kroppen (bortsett fra rundt hodet) som en trygg støtte.

Vi kan la henne få sparke mot fotenden av senden eller mot en fast pute, slik at hun kjenner at det er en slags trygg, stødig grense her.

Vi kan legge våre varme hender oppå brystet og rugge lett frem og tilbake.

Vi kan bruke stemmen vår - den trygge mamma- eller pappa-stemmen som hun har hørt i flere måneder allerede.

 

Og av og til må vi ta opp igjen. Og gi den trygge kroppskontakten.

La henne kjenne lukten, varmen, stemmen, roe ned igjen.

Og kanskje må hun sovne der, og så venter vi en stund.

Så svøper vi og legger vi henne ned i “redet” igjen. Kanskje må det redet være i foreldrenes seng, slik at mamma kan hvile den trygge, varme hånden sin på den lille kroppen.

Og så sover vi litt, så sover hun litt.
Så våkner hun litt, så ammer hun litt.
Så sover hun litt, så ammer hun litt.

Hun våkner ofte. Hun er tross alt vant til å få næring kontinuerlig i magen. Plutselig skal det deles inn i måltider… Og magesekken er så bitteliten...

Så går mammaen og pappaen rundt i en døs på dagen.

Med gulp på skjorta, ringer under øynene, så slitne som de aldri har vært før.

Med tårene litt løst i øyekroken og hormoner som skvulper over.

Men så øre og lykkelige som de aldri har vært før.

 

(foto øverst: Catherine Schultz Photography)

 

 

 

OBS: I perioden 19 - 26 okbober vil det være mulig å legge inn bestilling via nettbutikken - men varene sendes tidligst fredag 27 oktober.